Mot overnasjonalitet: Til forsvar for nasjonal suverenitet (og Brexit)

EU break up
Jeg har oversatt en monumental kronikk for Kulturverk – magasin for kultur og natur som heter «Mot overnasjonalitet: Til forsvar for nasjonal suverenitet (og Brexit)» av Bill Mitchell og Thomas Fazi, som er aktuelle med boken «Reclaiming the State – A Progressive Vision of Sovereignty for at Post-Neoliberal World». Her er et par utdrag:

«Bildet av nazistene som hysteriske nasjonalister som framelsket nasjonalstaten er grovt feilaktig. Nazistene opphøyde ikke nasjonalstaten,generelt sett hatet de den. «Avvisningen av den autonome nasjonalstaten som en levedyktig og økonomisk entitet var eksplisitt i nazistisk og fascistisk tankegang.» Enda mer interessant (og forstyrrende) er det faktum at de forkastet nasjonal uavhengighet av akkurat de samme grunnene som moderne tenkere og kommentatorer forkaster nasjonal suverenitet – fordi den ble ansett som «utdatert».»

«Det er en allmenn oppfatning – spesielt på venstresiden – om at nyliberalisme har bidratt (og bidrar) til en «tilbaketrekking», «uthuling» eller «utvisking» av staten, noe som i sin tur har ført til påstanden om at staten har blitt «overmannet» av markedet. Ved nærmere ettersyn ser man imidlertid at nyliberalisme ikke har ført til en utvisking av staten, men heller dens restrukturering, hvor målet er å plassere de som styrer den økonomiske politikken i kapitalkreftenes grep.

Det nyliberale prosjektet hadde ikke vært mulig uten regjeringer – og i særdeleshet sosialdemokratiske regjeringer – som med ulike virkemidler har lagt ut rød løper for denne ideologien.

Dette har skjedd ved liberalisering av varer og kapitalmarkeder, ved privatisering av ressurser og sosiale tjenester, deregulering av virksomheter og bedrifter, reduksjon av arbeidstakernes rettigheter og undertrykkelse av fagforeninger. Man har også gjort dette ved å senke skatter på rikdom og kapital for de rike på bekostning av middelklassen og arbeiderklassen, kuttet ned på sosiale programmer osv. Denne politikken har blitt gjennomført systematisk i Vesten (samt påtvunget flere land i Den tredje verden) med enestående besluttsomhet, og med støtten fra alle de store internasjonale institusjonene og politiske partiene.

Denne gangen hjelper staten til med å temme arbeiderklassen, kausjonere ut store firmaer som ellers hadde gått konkurs, åpne opp markeder i andre deler av verden (inkludert gjennom militær intervensjon), osv. Selv tapet av nasjonal suverenitet som har blitt tatt til orde for tidligere – og fortsetter å bli promotert i dag – skyldes en villet og bevisst politikk.»

Les hele innlegget her.

Reklamer
Publisert i Politikk | Legg igjen en kommentar

Ulvene må vernes

Det foregår en intens debatt for tiden om ulvene her er verneverdige eller ikke. Selv mener jeg at det er en selvfølge at de bevares. Her er en video som viser godt hvorfor de spiller en viktig rolle i økosystemet. Hvis de representerer en trussel for menneskers sauer eller hunder, så er det opp til mennesket å beskytte disse bedre. Svaret er ikke å utslette ulvene, som mennesket faktisk også er satt til å forvalte over og beskytte.

Publisert i Miljø | 3 kommentarer

Christel Alsos – Nordnorsk Julesalme

Velsigna du dag over fjordan. Velsigna du lys over land
Velsigna de evige ordan om håp og ei utstrakt hand
Verg dette lille du ga oss den dagen du fløtta oss hit
Så vi kjenne du aldri vil la oss forkomme i armod og slit

Vi levde med hua i handa men hadde så sterk ei tru
Og ett har vi visserlig sanna: Vi e hardhausa vi, som du
Nå har vi den hardaste ria, vi slit med å karre oss frem
Mot lyset og adventstida, d’e langt sør te Betlehem

Guds fred over fjellet og åsen. La det gro der vi bygge og bor
Guds fred over dyran på båsen og ei frossen og karrig jord
Du ser oss i mørketids landet, du signe med evige ord
Husan og fjellet og vannet og folket som leve her nord

GOD JUL!

Publisert i Lyd | Legg igjen en kommentar

Politisk liberale er ofte mest intolerante

En fersk spørreundersøkelse avdekker noen resultater som passer fint sammen med hva jeg selv har opplevd. Jeg har ikke tenkt å gå i for mye detaljer, i og med at jeg ikke er interessert i å sette meg noen offer-rolle. Det er jeg ikke, for det er andre som har tapt på det, ikke jeg.

Men det jeg kan si er at de som har fjernet meg fra Facebook på grunn av mine politiske holdninger, alltid har vært selverklærte liberale mennesker, som har ment at jeg har hatt grumsete holdninger.

liberals

Dette på tross av at de argumenter jeg har fremmet har vært saklige og grunngitt med seriøse kilder, blant annet mitt innlegg om innvandringens mange utfordringer og at jeg delte en omfattende spørreundersøkelse som viser at mellom hver fjerde og annenhver muslim kan defineres som islamist, avhengig av hvilke holdninger en velger å legge trykk på. Det er klart at kjipe fakta kan provosere. Og ingen liker å være «kjip» heller, men virkeligheten er nå engang konfliktfyllt. Og jeg synes at livet er for kort og verdifullt til å benekte nettopp dette.

 

Spørrebyrået PRRI har avdekket at:

«Politiske liberale er langt mer tilbøyelige enn konservative til å si at de fjernet noen fra sosiale medier basert på hva personen delte online (28% mot 8%). Elleve prosent av moderate sa at de blokkerte, sluttet å følge, eller fjernet noen for hva de la ut online.»

Følgende setning bekrefter også min egen opplevelse dessverre:

«Det er også et betydelig kjønnsgap. Kvinner har dobbelt så høy sannsynlighet som menn for å fjerne noen fra deres sosiale nettverk online, på grunn av de politiske holdningene som personen har uttrykket (18% mot 9%). 

Ved første øyekast skulle man kanskje forvente at det var konservative mennesker som hadde lavest toleranse for annerledes meninger fordi «de er er jo reaksjonære og trangsynte», men denne undersøkelsen viser altså at det motsatte er tilfelle.

Årsaken til det er selvsagt at rommet for hva som er lov å mene har blitt betydelig begrenset i konservatives disfavør og at på tross av at vi lever i et såkalt «mangfoldig» og «pluralistisk» samfunn, så er det likevel slik at du må ha de rette liberale meningene for å slippe igjennom det politisk korrekte nåløyet.

I vår stadig mer defragmenterte, nettbaserte og individsentrerte verden, er jo også terskelen for å «fjerne noen» som sier noe en ikke liker svært så liten, som jeg skrev litt om i Ensomhetens Kjølige Tidsalder.

Ganske ironisk, siden det å være liberal har blitt sidestillt nettopp ved det å være tolerant. Ofte stemmer det simpelthen ikke.

Publisert i Politikk | Legg igjen en kommentar

Forskerne: – Vi må dyrke enhet fremfor multikultur

En artikkel hos Aftenposten i dag trekker frem det som for en del av oss har vært helt selvfølgelig, uansett hvor brunbeiset de av oss som har kritisert ståa har blitt:

«For å stoppe veksten til ytre høyre og sikre fremtiden til vestlige demokratier, må de etablerte partiene endre sin retorikk og politikk, mener forskerne Jonathan Haidt og Karen Stenner.

– Et første skritt for å dempe splittelsene kan være å sørge for at immigrasjonen ikke er så høy at folk ikke kan integreres ordentlig. Det betyr ikke null immigrasjon, men at man unngår enklaver der folk ikke blander seg med hverandre, sier Stenner.

Videre tar de til orde for at den multikulturelle tilnærmingen til innvandring skrinlegges til fordel for en politikk som vektlegger assimilering og en felles nasjonal identitet.

– Symboler, ritualer og institusjoner som kan understreke fellesskap, enhet og samhold må vektlegges i mye større grad, sier Stenner.

Hun erkjenner at budskapet oppfattes som både kontroversielt og dystert i mange kretser, men hun mener alvoret i situasjonen ikke har sunket ordentlig inn ennå. Vestlige demokratier – også de i Skandinavia – kan stå for fall dersom ikke flere forstår hva som foregår, advarer hun.

– Vi kan moralisere så mye vi orker over hvordan vi vil at våre ideelle demokratiske borgere skal være, men demokratiet er på sitt tryggeste og toleransen blir maksimert når vi designer systemer som tar høyde for hvordan folk faktisk er. Vi må la alle få mulighet til å være sin beste versjon av seg selv, sier hun.»

Les hele artikkelen her.

Publisert i Kultur | Legg igjen en kommentar

Ensomhetens kjølige tidsalder

Mange europeiske land har avskaffet de tradisjonelle former for familiestrukturer og måter å organisere samfunn på, som en har ansett som gammeldagse og utdaterte. Dette har hatt flere svært uheldige bieffekter som vi helst ikke ønsker å snakke om, blant annet en svært utbredt ensomhet.

loneliness

Dokumentaren Swedish Theory of Love viser på smertefullt og fortreffelig vis hvor galt det har gått med det svenske samfunnet, noe som betegner tilstanden i hele den vestlige verden. Det er denne dokumentaren jeg tar utgangspunkt i, i teksten som følger.

Avskaffelsen av kjernefamilien

Da vi før var avhengige av hverandre gjennom forpliktende familiekonstellasjoner, sitter vi nå ensomme tilbake. Vinteren 1972 ble en revolusjonerende framtidsvisjon satt i verk i Sverige i uavhengighetens tegn: Kvinnen skulle frigjøres fra mannen. De eldre skulle frigjøres fra sine barn og tenåringene skulle frigjøres fra sine foreldre. Det ble skrevet et manifest som het «familien i fremtiden». Politikeren Åsa Mattson stod på talerstolen og sa at: «Målet er å skape et samfunn der alle kan utvikle seg selvstendig. Der alle voksne er økonomisk uavhengige av slektninger.» Olof Palme sa at «Vi må skape økonomiske og sosiale vilkår som gjør folk til uavhengige individer».
Målet var hvert menneskes frihet. Men ved å forkaste de strukturene som gav oss trygghet og kjærlighet, ble det gjerne et kaldere samfunn? Bibelen forteller om mennesket som spiste av kunnskapens tre – etterpå kjente det på en enorm ensomhet. Kanskje frihet må anses som et middel og ikke, slik det blir sett på som i dag; et mål?

Swedish Theory of Love

Professor Lars Trägårdh, forteller hva begrepet «the swedish theory of love» går ut på:

«Den svenske kjærlighetsteorien sier at alle mellommenneskelige forhold må basere seg på at folk grunnleggende sett er selvstendige. En kvinne som er avhengig av mannen sin – hvordan vet vi at de i dette forholdet er frivillige, og ikke fordi de er avhengige av hverandre? Og av økonomiske grunner? Barn har mange rettigheter. De eldre er ikke lenger avhengige av velvilje fra de voksne barna sine. Idealfamilien i Sverige består av voksne individer som er grunnleggende uavhengige. De jobber for seg selv.»

happy_family

Kampen for individets frigjøring var på samme tid kampen mot den gode, gamle kjernefamilien.

Holder andre på avstand

En kvinne med innvandrerbakgrunn i dokumentaren presiserer at svenskene ønsker å hjelpe flyktninger f.eks, men at de også ønsker å holde dem på avstand – ganske enkelt fordi svenskene til motsetning fra mange ikke-vestlige innvandrere, ikke dyrker gruppen. De dyrker seg selv. Hvordan skal en så sterkt individ- og ego-fokusert «kultur» (i den grad man lenger kan snakke om kultur når fellesskapet ikke eksisterer) kunne inkludere enkeltmennesker utenifra? Det går ikke. Og man ser samme tendens i hele Europa. Et identitetsløst kontinent som blir svakt og underdanig i møte med etniske, religiøse og kulturelle grupper fra andre deler av verden.

«I Sverige lever mange alene. Jeg kunne ikke ha bodd alene en eneste dag», sier kvinnen med innvandrerbakgrunn. Hun er avhengig av selskap og familie. Hun ser på avhengighet som noe godt. Og hvorfor ikke? Ved første øyekast kan det virke tungt og i verste fall bringer det selvsagt med seg negative faktorer som maktkåthet og detaljkontroll fra familiens overhoder. Til gjengjeld er det generelt flere positive faktorer oppi det, som vi kan ha glemt i våre dager; pliktfølelse, fellesskap, sosialisering, trygghet og ikke minst kjærlighet.

Trygghetsaspektet er særdeles viktig når man ser på europeisk historie. Nasjonalstatene sprang ut av nettopp følelsen av at man var ett folk, at man var en utvidet familie. Sosiologiprofessoren Sigurd Skirbekk peker på at nasjonalstatenes periode (1815-1914) var Europas mest fredelige tid. Det er forresten et tankekors idag at vestlige politikere begrunner ikke-vestlig masseinnvandring ved at europeere får for få barn, når det er politikerne som har beredet grunnen for at nettopp dette har skjedd.

Man kan ikke unngå å bli berørt når dokumentaren tar oss med inn i en bolig hvor en mann har vært død to år i sin leilighet. De som arbeider med slike saker for den svenske stat, opplyser at årsaken til at slik skjer er for det første at sosialpengene renner inn på konto og regningene betales automatisk. Ingen merker noe når personen ikke har noe nettverk. Dette er ikke et unikt tilfelle. I den tredje verden hadde noe slikt aldri skjedd.

lonely-man-rex

Lykke er fellesskap

I slutten av dokumentaren møter vi sosiologen og filosofen Zygmunt Bauman, som sier at:

«Det er usant at lykke er det samme som et problemfritt liv. Et lykkelig liv handler om å overvinne problemer, gjøre sitt beste og streve hardt. Så blir du lykkelig når du ser at du har mestret utfordringene. En kjenner glede ved å overvinne vansker. Dette har vi mistet. Vi mistet det da velstanden vokste. Folk har alt. Folk sulter ikke, de er ikke fattige. Men èn ting mangler – noe staten ikke kan gi deg og noe en ikke kan vedta politisk: Det å være i lag med andre folk. Det å være en del av en gruppe. Dette må en selv sørge for.»

Bauman mener også at folk som har lært at de skal være uavhengige har mistet evnen til å fungere i lag med andre mennesker:

«Folk vet ikke lenger hvordan de skal sosialisere seg. Det er slitsomt. Det krever stor innsats. Da må en kunne forhandle og reforhandle, diskutere, bli enig om ting. Er du selvstendig, klarer du ikke dette. Nå lever vi to ulike liv. Tilkoplet og frakoblet. Livet vårt når vi er tilkoblet er i stor grad risikofritt. Det er så lett å skaffe seg venner på internett – de forstår ikke hvor ensom du er».

Lav terskel for å kutte ut folk

Og Bauman trekker også frem det faktum at vi så alt for lettvint kutter ut kontakten med folk som har andre meninger enn oss:

block-someone-on-facebook-fea

«Om du ikke liker andre sine holdninger på nettet kan du bare slutte å kommunisere med dem. Når du er frakoblet så er alt du ser et bilde på hvor ulike vi er som mennesker. Folk du møter, fremmede folk. Du må ha et behov for dialog om du skal gå inn i en samtale. Du må takle at vi er ulike og at det er mange måter å være menneske på. Istedenfor å bevise at alle andre er dumme, kan du oppdage at andre er kloke og at det er du som er dum.»

Han peker på at selvstendighet tar fra oss evnen til å gjøre dette, og at jo mer selvstendig vi er, jo mindre er vi i stand til å erstatte selvstendigheten med en veldig tilfredsstillende form for gjensidig avhengighet:

«Selvstendighet gjør oss ikke lykkelige. Selvstendighet gjør livet innholdsløst, meningsløst og helt ufattelig kjedsommelig.»

Dokumentaren kan sees her.

Publisert i Historie, Kultur | 2 kommentarer

Koranens unike Jesus

I 2007 var jeg på Oslo Kristne Senter med en kompis og faren hans. Der hadde pastoren Åge Åleskjær invitert den svenske pastoren Peter Ljunggren.

Ljunggren hadde forfattet en bok som heter «Mina muslimska vänner», hvor han trekker frem det som Bibelen og Koranen har til felles.

1

Den ekstremt talentfulle maleren Akiane Kramarik sin versjon av Jesus.

Nå mener jo jeg at Islam, slik denne religionen ofte praktiseres, har mer enn nok å bli kritisert for. Islamisme er også et økende problem i vår tid og dette er svært bekymringsverdig, og burde derfor etter min mening tas opp når man diskuterer innvandringspolitikk.

På samme måte må vi anerkjenne at flere individer med islamsk bakgrunn, er mennesker som vi både kan og bør bli kjent med og ha en dialog med på det personlige plan. Hvis ikke gir vi jo opp idèen om integrering, og spiller ballen videre til dem som ønsker parallelsamfunn.

Som troende har vi en ypperlig mulighet til å gå inn i en slik dialog, med utgangspunkt i Koranens egne tekster.

Og hva er det som som skaper dialogen? Jesus.

Både kristne og muslimer ser på Jesus som et forbilde. Men muslimene ser på ham som kun en profet. Ljungrens strategi i sin bok er å vise muslimene hvor overraskende lik Jesus i Koranen er Jesus i Bibelen. Og dette kan igjen være en innfalsvinkel til å få dem til å se hvem Jesus egentlig er- altså ikke bare Guds profet, men Guds sønn. Jesus Kristus.

Er det ikke f.eks et sjokk for mange at Koranen lærer disse tingene her(?):

– Jesus blir født av en jomfru (Sure 19:16-27, Sure 21:91 og Sure 66:12). Engelen Gabriel tilkjennegir Jesu overnaturlige fødsel (Sure 3,41), ergo sier Koranen at Jesus ikke hadde noen kjødelig far. Koranen sier også at Maria var opphøyd over alle verdens kvinner (Sure 3:42).

– Jesus blir kallt for «Guds ord» (Sure 3:44-45 og Sure 4:171). Ingen andre profeter får denne betegnelsen i Koranen, de blir kallt Guds profeter, talsmenn eller budbærer men aldri Guds ord. Artig, siden det står i Bibelens bok Joh 1:1,14: «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. (..) og Ordet ble kjøtt og bodde i blant oss, og vi så hans Herlighet. En Herlighet som den førstefødte har av Faderen, og han var full av nåde og sannhet.»

– Koranen kaller Jesus også for «Messias» (Sure 4:171; 9:31; 3:45; 5:72). De fleste språkforskere er enige om at ordet «al-masih» er direkte relatert til ordet «Messias». Igjen, ingen andre profeter blir kallt dette, ikke engang Islams grunnlegger Muhammed.

– Jesus fikk kraft av den Hellige Ånd (Sure 2:87).

– Koranen sier at Jesus skal æres og lovprises, i denne verden og i den kommende (Sure 3:45).

– Jesus er syndfri(!). Koranen forteller at profetene, også Muhammed, måtte be om tilgivelse for sine synder, men Jesus hadde ingen synder å be om beskyttelse for. Han var beskyttet mot den onde. (Sure 3:36, Sure 40:55, Sure 3,147; 48:1-2).

– Jesus utførte mirakler (Sure 5:110-113). De fleste muslimer er enige om at Muhammed ikke utførte mirakler. En del har forsøkt å tillegge ham slike evner, men dette står ikke i Koranen. Faktisk står det der at Muhammed selv sa at han ikke kunne utføre mirakler (Sure 17:59; 29:50-51).

– Koranen forteller også at Jesus kommer tilbake på Dommens dag (Sure 4:159). (Men her kan det skytes inn at den Jesus mange muslimer tror kommer tilbake på Dommens dag, faktisk er en ganske annen Jesus enn den vi kristne tror skal komme tilbake. Men dèt er en annen og adskillig lengre diskusjon, som jeg kanskje kommer innpå ved et senere innlegg.)

 

Så, som vi kan se, indikerer også muslimenes hellige bok, Koranen, at Jesus er helt unik, og har kvaliteter som ingen andre mennesker har. Det gjelder derfor å vise muslimene hva deres egne religiøse tekster sier om Jesus, noe som kan lede dem til å se at Jesus er veien til Gud.

Dette må gjøres med en oppriktig kjærlighet og interesse for mennesker med muslimsk tro. Som kristne tror vi på en Gud som elsker alle mennesker. Alle.

Denne holdningen viser også pastor ljunggren godt med sin bok, som jeg er veldig takknemlig for at jeg kjøpte den gangen!

Boken kan bestilles her.

(Dette innlegget skrev jeg så tidlig som i 2009, på verdidebatt.no, men jeg tenkte at det var verdt å republiseres her. Jeg har dog endret veldig på det nå, for at det skal være oppdatert og inneholde litt bredere perspektiver)

Publisert i Religion | Legg igjen en kommentar